For et par år siden fikk jeg en forespørsel om å lage et instrument som skulle være en bursdagsgave til en "musikkinteressert" herremann som fylte rundt år. Vi ble da enige om at en "appalachian dulcimer" var tingen.
"Appalachian dulcimer", eller "mountain dulcimer" som det også kalles, er et av ytterst få strengeinstrumenter som har sin opprinnelse i USA. Det er udiskutabelt et folkeinstrument, men har også blitt brukt av både pop, rock og countryartister, som f.eks Dolly Parton, Cyndi Lauper og ikke minst Joni Mitchell. Dulcimer'en bygges vanligvis av lokale treslag, som f.eks valnøtt eller kirsebærtre, og har som regel identiske materialer i både sarger, bunn og lokk. Jeg valgte å bygge i materialer med langt mer foretrukne soniske egenskaper. Til sarger og bunn valgte jeg indisk palisander ("rosewood"), til lokket ble det europeisk gran, og til "midtstammen" og endeklosser endte vi opp på mahogni. Dette materialvalget er så å si identisk med det man finner på de fleste stålstrengsgitarer av høy kvalitet.
En dulcimer har som regel fire strenger; et par unisone strenger som fungerer som melodistrenger, en spunnen "bass-streng" og en fjerde streng av samme tykkelse og grunntone som melodistrengene. Gripebrettet er vanligvis i en diatonisk skala, men noen spillere foretrekker kromatiske "halser". Vi gikk for den tradisjonelle typen.Lydhullene pleier som regel å være formet som enten hjerter, kors eller andre figurative former. Vi var enige om at dette kan være litt for "kitsch", og at det ville gjøre seg med noe litt mer stilisert og enkelt. Valget falt da på en enkel geometrisk oppstilling av små hull av forskjellige dimensjoner som var omtalt som "celtic cross" (denne betegnelsen brukes også på flere andre typer kors).
Hodet ble laminert av palisander og mahogni, for å matche midtstammen og sargene, og det ble valgt Grover stemmeskruer. I både stol- og oversadel ble det valgt ekte bein.
Primitivt, men funksjonabelt og dekorativt strengefeste av messingskruer. Her kan man også tydelig se at lokket er av hel gran som er skikkelig kvartskåret.Til slutt ble instrumentet lakkert i et supertynt lag med prima nitrocellulose, som er en lakktype med uovertrufne akustiske egenskaper, og som også er langt på vei å foretrekke rent kosmetisk. Totalt sett ble dette et instrument av øverste klasse, både lyd- og utseendemessig. Det hender jeg er på besøk hos dulcimer'en og dens eier, og jeg må alltid snike til meg en liten trall, og hver gang tenker jeg at jeg snart bygge et lignende instrument til meg selv. Stort mer sjarmerende instrument finnes ikke, spør du meg...
